Mine tanker om KonMari metoden
Nov 29, 2023Nå har jeg akkurat blitt ferdig med Magisk Opprydning av Marie Kondo for andre gang, og jeg sitter igjen med en ny lidenskap om ryddefaget som går dypere enn kun det fysiske.
Kon-mari metoden er utvilsomt den mest omtalte ryddemetoden på markedet, og de fleste har fått med seg budskapet “ei kun det som gir deg glede”. Jeg tenkte lenge at det var mye ved Marie Kondos syn på eiendeler jeg ikke helt kjente meg igjen i, men etter å ha lest boken én gang til er jeg enig i mye hun sier.
Et av hennes kjennetegn, og noe mange kanskje stusser litt på, er hvordan hun beskriver ting som om de har følelser. Første gang jeg leste boken leste fanget ikke dette oppmerksomheten min, og jeg så nok litt bort i fra det. Nå derimot, som jeg har jobbet med flere kunder og virkelig fordypt meg i ryddefaget, forstår jeg litt bedre hva hun snakker om. Jeg tror ikke nødvendigvis fysiske ting har følelser, men jeg tror absolutt at de påvirkes av måten vi behandler de på. Dette gir veldige mening nå som jeg skriver det - er vi glad i tingene våre, og behandler de med respekt og ømfintlighet, vil de vare lengre. De vil se nye ut lengre, og fungere som de skal fordi de ikke har blitt forsømt.
Jeg har mange eksempler fra mitt eget hjem. Ting jeg ikke virkelig har satt pris på, har jeg behandlet med lite kjærlighet. Det har resultert i at de fort blir utslitt, utvasket eller ødelagt. Ting jeg derimot er genuint glad i, behandler jeg mye bedre, noe som resulterer i at de varer lengre. Jeg har generelt liten sentimental tilknytning til fysiske ting i seg selv, men det er noen ting jeg eier jeg genuint er glad i, og som jeg ønsker skal vare så lenge som mulig. Eksempler er Kindelen min, som jeg leser i hver eneste dag, Macen min, som jeg naturligvis bruker til mange ulike formål, fotoalbumene til barna jeg har brukt mye tid på å sette sammen, og en sekk jeg nylig kjøpte som jeg vet kommer til å være med meg lenge. Jeg har i det siste lagt merke til hvordan jeg behandler disse tingene mye bedre enn mye annet. Ikke bare minner dette meg på hvordan ting varer lengre hvis man tar godt vare på det, men jeg innser også at jeg enda eier svært mye som egentlig ikke gir meg så mye glede.
Lenge har jeg tenkt at jeg ikke kan kvitte meg med mer. Jeg har gått gjennom utallige prosesser med å minimere eiendelene mine - dette er tross alt noe jeg elsker å drive med. Men jeg ser at jeg enda har en lang vei å gå. Jeg har kjent på en følelse av at jeg ikke er helt i mål, at det fortsatt er ting i hjemmet mitt som egentlig ikke vil være der. Jeg har ikke fått en følelse av “kompletthet” enda, dette til tross for at jeg har kvittet meg med mye gjennom flere omganger.
Det er allikevel noen ting jeg har holdt fast i, mye basert på at de har vært viktige for meg i fortiden. Jeg har nok tenkt at de vil komme til nytte en vakker dag, men årene går, og jeg tar de fortsatt ikke i bruk. Dette er typisk klær, smykker og vesker, som jeg samlet mye på som yngre. Da jeg tidligere elsket å eksperimentere med ulike antrekk og uttrykk, setter jeg nå mye større pris på et enklere liv. Dette innebærer færre ting å holde styr på, et hjem som er enklere å holde rent og færre daglige beslutninger som må tas.
Noe annet jeg tar med meg fra Marie Kondo, er å vise en større takknemmlighet for alt jeg eier. Jeg er nok ganske flink til å verdsette ting jeg bryr meg om og vil ha med meg videre i livet, men jeg har ikke viet like mye oppmerksomhet til konseptet “å takke ting jeg tar farvel med”. En av grunnene til at jeg ikke har følt det nødvendig å følge dette rådet, tror jeg er fordi alt jeg har kvittet meg med så langt har føltes enkelt å gi slipp på. Når jeg nå tar en titt i skapet, og vet det er mye jeg ikke lengre bruker, tror jeg det vil gjøre det betydelig enklere for meg å endelig gi slipp hvis jeg takker plagget ordentlig for den jobben den har gjort. Jeg skal i det minste gi det et forsøk, og se om det gjør prosessen lettere.
Det er også mange som sier at Marie Kondos ryddeprosess ikke er for alle. At man ikke alltid kan gå gjennom kategori for kategori, fremfor rom for rom. Jeg er enig i at det kan være svært vanskelig for en profesjonell organiserer som meg selv å skulle rydde hos en kunde, ene og alene, med KonMari-metoden. Det krever at kunden er tilstede under hele ryddeprosessen, noe som ikke alltid er realistisk. Når de er sagt, tror jeg konseptet med å gå gjennom kategori for kategori vil ha en større langsiktig fordel for kunden, da man røsker problemet etter rota én gang for alle. Man blir tvunget til å gå gjennom absolutt alt man eier, og det er først da man får en skikkelig livsendring.
Jeg oppfordrer ofte mine kunder til å rydde basert på kategori, og finne frem alle lignende gjenstander fra hele huset. Som nevnt, er det nærmest umulig å gjøre dette i løpet av de ryddetimene vi har satt opp, men det er noe kunden kan fortsette med dersom de ønsker en skikkelig endring. Det fine med disse ryddeprosessene jeg går gjennom med kunder, er at de ofte fortsetter etter vi er ferdig. De ser hvor deilig det er å frigjøre plass i ett rom i hjemmet deres, og ønsker den samme friheten i hele huset. Det å forstå Marie Kondos konsepter rundt å kun eie det du elsker, om å lagre lignende eiendeler på samme sted og lage systemene så enkle som mulig, kan være gunstig for alle. Man trenger ikke følge alle prinsippene til punkt og prikke, men ta med seg det som resonnerer for hver enkelt.
Jeg har i hvertfall fått en ny gnist og inspirasjon til å gå gjennom mine egne ting på nytt, med mål om å komme dit hvor jeg føler meg helt avslappet og komplett i eget hjem. Er du med meg?
Don't miss a beat!
New moves, motivation, and classes delivered to your inbox.
We hate SPAM. We will never sell your information, for any reason.
