Ta en titt i boden, kjelleren og garasjen. Har du noe stående du ikke har brukt på mange år, men beholder det fordi du vet du vil få bruk for det en gang i fremtiden?

Kanskje betaler du også for ekstern lagring fordi du ikke har plass til det hjemme. Da har jeg et tips å komme med, nemlig å se på bruktbutikker, Finn og lignende som ditt personlige varelager. La meg forklare...

Denne ideen fikk jeg etter å ha bodd flere år i statene, der vi endte opp med å flytte flere ganger på tvers av byer, men også til og fra Norge. Fordi vi ikke ønsket å betale dyre dommer for gedigne flyttelass, lagde vi oss en strategi som gikk ut på å kun kjøpe ting brukt. Dette gjorde vi for å spare penger, men mest av alt så vi lett kunne kvitte oss med tingene når vi etterhvert skille flytte på oss igjen. Tanken var at det ville være lettere å kvitte seg med ting vi ikke hadde brukt så mye penger på.

Vi var hele tiden klar over at USA var et midlertidig hjem før vi skulle tilbake til Norge, og det var en utrolig betryggende følelse å vite at vi ikke eide så mye av både økonomisk- og sentimental verdi. Det betyr ikke at vi bodde i en tom, sjelløs leilighet - vi fant mye fint i brukbutikkene og hagesalg, og pyntet ellers mye med planter og andre naturelementer vi kunne gi videre til andre når den tid kom.

Det vi innså i løpet av denne perioden av livet, var at alt kunne erstattes. Hva enn vi ønsket, fant vi enkelt i butikkene, og vi kjøpte kun det vi faktisk trengte. Vi fikk vårt første barn i denne perioden, og hadde heldigvis mange venner i samme situasjon. Barn trenger naturligvis mye utstyr, og mye av dette er ting de kun bruker en kort periode. Da vi var ferdige med noe, som babyklær, vippestoler og leker, ga vi det videre. Når vi trengte nytt utstyr på den annen side, fikk vi også enkelt tak i dette gjennom venner, familie eller bruktbutikkene. Vi hadde til enhver tid kun det vi hadde bruk for, og dette sparte oss for mye lagring. Det var utrolig praktisk med tanke på at vi bodde i en liten leilighet, og det førte til at vi hadde full oversikt over alt vi eide til enhver tid. Utrolig deilig.

Denne strategien var ikke bare hensiktsmessig i forhold til det å ha orden og oversikt, det føltes også godt å vite at ting vi ikke hadde bruk for ble benyttet av andre som trengte det mer. Vi sparte mye på å arve fra andre, og kunne igjen bringe denne gleden videre.

Dette sirkulære forbruksmønsteret har i dag blitt en integrert del av livet vårt generelt. Er det noe vi trenger her og nå, finner vi det enkelt ved å søke etter det brukt, og vi donerer eller selger det straks vi ikke har bruk for det lengre. Selvom vi i dag har mye mer lagringsplass tilgjengelig, fyller vi de ikke opp med ting vi ikke bruker. Vi sparer ikke på mye utstyr vi kanskje får bruk for om noen år, fordi vi vet det er enkelt å skaffe seg det når den tid kommer. Dette gjelder alt av sportsutstyr, barneutstyr, interiør og møbler. Er det noe vi ikke kommer til å bruke i løpet av året, donerer vi det.

 

Jeg kan tenke meg at mange umiddelbart vil se på denne strategien som sløsing, og det kan jeg forstå hvis tingene du eier er noe du har brukt mye penger på. Poenget her er å kjøpe alt brukt eller arve fra andre. Det er utrolig hvor mye man kan spare på å handle brukt, og du vil bli overrasket over hvor stort utvalget er i alle kategorier.  

Hvis du ikke er vant med å handle brukt, er dette en vane du kanskje må venne deg til. Det krever litt mer tid og planlegging for å finne akkurat det du trenger. Det positive er at alt du kjøper brukt kommer til en brøkdel av prisen, som regel, og dette vil du raskt merke i hverdagsøkonomien. Jeg blir stadig sjokkert over hvor dyrt alt er i "vanlige butikker", ettersom jeg har handler nesten alt brukt i så mange år nå. Kategorier vi nærmest utelukkende handler brukt er klær, barneutstyr, interiør og møbler. Vi sparer ikke bare mye penger på det, det er også deilig å vite at det er en mye mer miljøvennlig måte å handle på. Og igjen, det gjør terskelen for å gi det videre mye lavere, ettersom vi ikke tillegger stor økonomisk verdi til tingene vi eier.

Prøv denne metoden selv, og se om også du verdsetter de fordelene det gir deg. Jeg tror du vil ende opp med å se på mye av tingene dine med litt andre øyne, og innse at du holder fast i ting du ikke egentlig har bruk for. Hvis det er mye du beholder av sentimentale grunner er det en annen sak - men hvis du har mye lagret kun av "praktiske" grunner, kan du vurdere om det egentlig er så praktisk i det hele tatt. Dersom du for eksempel betaler en månedlig pris for eksterne lagringsplasser, er det mye å spare på å gå gjennom det du eier. Kanskje vil det lønne seg å "lagre" disse tingene i bruktbutikkene i stede, og heller kjøpe nytt (brukt) når du har bruk for det igjen?

Hjemmene våre blir bare fullere og fullere av ting. Hadde vi sett hjemmene våre besteforeldre vokste opp i, ville vi nok fått hakeslepp over hvor lite de eide, og forhåpentligvis hvor mye ryddigere de hadde det. Vi skal ikke så mange år tilbake før kvalitet trumfet kvantitet, og dette er et fenomen jeg stadig trekkes nærmere mot. Det finnes ikke noe mer frustrerende enn å oppdage at noe du kjøpte nytt for kort tid siden ikke lengre virker som det skal, men det er dessverre sånn mange industrier fungerer. Klær, sportsutstyr og elektronikk er kanskje verstingene, dette er i hvert fall min oppfatning.

Det at ting generelt er laget med dårligere kvalitet enn før er nok en stor grunn til at vi akkumulerer mye rot. Problemet er at vi gjerne ikke kvitter oss med ting som ikke lengre fungerer helt optimalt, til tross for at vi har kjøpt oss en ny, forbedret versjon vi foretrekker å bruke. Det kan allikevel være vanskelig å gi slipp på tingen vi ikke lengre bruker, og det er fort gjort å stue den vekk et sted. Dette skaper naturligvis unødvendig rot, og vi gjør oss selv en stor bjørnetjeneste ved å tenke at den kan være "kjekk å ha".

En annen stor grunn til at vi ender opp med så mye vi ikke trenger er fordi ting generelt har blitt billigere. Det er konstant salg i butikkene, og vi blir lurt trill rundt til å tro at vi sparer penger på å handle. Tygg litt på den: vi sparer penger på å handle. Det gir jo egentlig null mening. Den eneste måten man sparer penger på å handle, er hvis man hadde tenkt til å kjøpe tingen på full pris, og fant et godt salg. Så spør deg selv neste gang du ser et godt salg i butikken: hadde du kjøpt den på full pris? Hvis svaret er nei, er ikke tingen noe du faktisk trenger, og du kan lett styre unna. Vi må også huske på at forretningsmodellen til de fleste butikker går ut på at ting blir solgt til redusert pris fra tid til annen, men de tjener fortsatt penger på at du kjøper det. Vi får ingenting gratis, men det er lett å tro at vi får det, basert på godt gjennomtenkt markedsføring. Har man lett for å gå på smellen hver gang man ser en salgsplakat, vil jeg råde deg til å prøve å unngå å havne i slike situasjoner. Ikke dra på kjøpesenter når salgene står på som verst, og dropp nyhetsbrev fra favorittbutikkene hvis netthandel er din svakhet.

Det å unngå å bringe nye ting inn i hjemmet er, som beskrevet over, svært hjelpsomt hvis man vil unngå rot. Men det er selvfølgelig noe annet som også må gjøres, og det er å kvitte seg med ting vi allerede eier. Målet er at hjemmet skal gjenspeile oss som personer, og da må vi gi slipp på ting vi ikke lengre bruker, eller ikke lengre liker. Vi går gjennom ulike epoker i livet, og vårt forhold til ting vil da naturligvis også endres. Det er derfor viktig å gå gjennom våre eiendeler fra tid til annen, og se som ikke lengre føles autentisk til den vi er.

Jeg har stor tiltro til Marie Kondos ryddemetoder, som går ut på å rydde basert på kategori, og å ta alt ut på én gang. Går du gjennom klesskapet, skal alt du eier av klær samles på ett sted, så du får fullstendig oversikt over hva du eier. Det kan lønne seg å begynne med kategorier man ikke har så sterk emosjonell tilknytning til, og spare sentimentale eiendeler til slutt. Det å kvitte seg med ting er en muskel som må trenes opp, og for mange, vil det føles veldig vanskelig i begynnelsen. Man føler kanskje at man kaster bort penger hvis man kvitter seg med ting man faktisk har brukt penger på, og man er redd man kommer til å angre. Begynn derfor med enkle ting du vet du ikke får bruk for, og stol på magefølelsen. Det er allikevel viktig å regelmessig minne seg selv på hvorfor man satte i gang en ryddeprosess, og minne seg selv på det når det føles ekstra tungt.

Okei, så har du gått gjennom alt du eier og kvittet deg med ting du ikke trenger. Hva nå? Nå må du være mer bevisst på hva du tar inn i hjemmet, og klare å stå imot fristelsen til å ta imot ting gratis eller kjøpe ting på salg (som du egentlig ikke trenger). Prøv også å se på tingene dine med et nytt blikk, og vær obs på hva du bruker regelmessig og hva som gang på gang blir valgt bort. Ofte beholder vi ting vi tror vi får bruk for, men som blir liggende i skuffen i månedsvis og til ingen nytte. Følg med på hva som blir brukt og ikke, og vær generelt mer oppmerksom på hva du omringer deg med. Det å ta et skikkelig opprør med tingene sine og faktisk gå gjennom en omfattende ryddeprosess kan være tung og strevsom for mange, så ha dette i bakhodet når du går framover. Du vil ikke måtte gjøre alt på nytt om et par måneder, så gjør deg selv en stor tjeneste og verdsett den harde jobben du har gjort ved å holde det ryddig så godt du kan.

 

Lykke til med å få orden i rotet, jeg heier på deg!

Alle med barn vil kjenne seg igjen i påstanden: barna vokser så fort. Det føles iblant som at de vokser en halvmeter over natta, og dette til vår store fortvilelse. Bare vær små, søte og uskyldige litt til, plis! Men der har du realiteten, nå må vi forholde oss til den på godt og vondt. Det betyr også at klesskapet må gjennom noen runder med opprydning fra tid til annen, hvis man skal ha noen som helst kontroll. Så hvordan gjør man dette i praksis? Her kommer mine beste tips!

Med en ettåring og en treåring i hus, blir vi daglig minnet på hvor viktig det er å ha et system på plass i garderoben. Våre barn deler både soverom og klesskap, og vi har lagt litt arbeid i å markere tydelig hva som skal ligge hvor, for at alle i husholdningen skal ha oversikt. Klærne de bruker er fordelt i ulike kategorier, der eldstemann har de laveste skuffene han kan nå opp til selv, mens minstemann har de øverste. Vi har én skuff til bukser, én til gensere, én til ullundertøy og sokker, og én til t-skjorter. Yttertøy henger i gangen, og der har de også en skuff på deling til lue og votter. Dette systemet fungerer godt for oss, men det er en spesiell grunn til at det føles så ryddig og oversiktlig: vi har ikke så veldig mye i hver kategori. Skuffene er ikke overfylt med klær, de inneholder kun det barna faktisk bruker idag. Klær som er for små, for store eller i feil sesong oppbevarer vi et annet sted, og dette gir oss mye ekstra pusterom.

Så, hvordan oppbevarer man klær barna ikke bruker akkurat nå på en oversiktlig måte så man ikke glemmer at man har det? Vi har valgt gjennomsiktige oppbevaringsbokser tydelig markert, og plassert de godt tilgjengelig i den andre enden av skapet. Sånn ser det ut:

 

• I den øverste bokser har vi klær minstemann skal vokse inn i. Dette er typisk klær eldstemann har vokst ut av og klær vi arver fra andre. Før vi kjøper noe som helst nytt sjekker vi denne boksen, for det er stor sannsynlighet for at vi allerede har det i hus.

• Boksen under inneholder klær eldstemann skal vokse inn i, og på samme måte som over, sjekker vi alltid her før vi kjøper noe nytt. Vi har mange venner og familie med eldre barn, så denne boksen vokser seg stadig fullere. Vi prøver å være obs på hva vi beholder, og takker gjerne nei hvis vi allerede har mye spart opp i samme kategori. Det er utrolig deilig å ha litt klær de kan vokse inn i, men vi vil ikke har for mye - det har vi ikke plass til.

• Vi har også en boks til sesongklær. Denne er for øyeblikket fylt opp med sommerklær som shortser, badetøy og solhatter. Dette er utrolig praktisk, og kanskje spesielt når sommeren kommer og vi kan fylle den opp med tykke gensere og tungt yttertøy. Dette er klær som tar mye plass, og det er deilig å stue det unna når det ikke trengs.

• Barna vokser også fort ut av sko, så denne kategorien trenger absolutt en egen boks. Vi har minimalt med plass til sko i gangen, så her oppbevarer vi kun sko vi faktisk bruker. Sommersko, sko som er for små for eldstemann og sko vi har arvet som han kan vokse inn i oppbevarer vi her.

• Vi har også valgt å ha en boks til sentimentale plagg vi ikke vil kvitte oss med, men som ikke lengre passer. Denne inneholder stort sett klær minstemann ikke lengre passer inn i, men som vi ikke vil kvitte oss med. Typiske plagg vi tar vare på er hjemmestrikkede plagg, klær fra jeg var liten og som barna mine har brukt, og plagg vi tror andre familiemedlemmer vil sette pris på å ha til sine barn i fremtiden. Her er vi ganske konservative, og beholder kun det vi virkelig setter pris på. Jeg har alltid verdsatt plass mer enn ting, og gir derfor heller ikke hva som helst sentimental verdi.

Det er én kategori igjen, som vi ikke har gitt plass til i skapet, og det er klær vi skal kvitte oss med. Da minstemann stort sett arver alt av sin bror, gjelder dette kun klær minstemann vokser ut av. Disse klærne kvitter vi oss med så snart vi ikke lengre har bruk for de, med mindre det er noe vi vil ta vare på i “minnekassa”. Vi har venner med yngre barn som setter stor pris på en klespose i ny og ne, og klær som er så utbrukt at det ikke kan brukes donerer vi til Fretex (de tar imot ødelagte klær også). Vi ser derfor ingen grunn til å ha en fast plass til disse klærne, de forlater huset så snart vi ikke trenger de lengre.

Dette er hvordan vi velger å gjøre det, men jeg vet at mange har et mye sterkere sentimentalt forhold til sine barns gamle klær. Hvis du liker å beholde en del og har plass til det er det helt greit, men jeg vil at du skal spørre deg selg hvorfor du beholder det. Er det for at dine barn kan få bruk for de til sine egne barn en dag, eller er det fordi du liker å mimre tilbake på en fin tid? Hvis du beholder det for dine barns skyld, vil jeg at du spør dem om de ønsker at du beholder alt. Klær kan ta opp ekstremt mye plass, og da er det greit å vite om det er verdt det. I dag finnes det mange steder man kan kjøpe brukte barneklær billig, og det er også mange som ønsker å handle inn klær til sine egne barn selv. Hvis du beholder klærne for mimringens skyld, tenk over hvor ofte du ser gjennom klærne, og hvor mye du egentlig trenger å beholde. Klær kan holde mye minner, men man trenger ikke beholde alt for å huske tiden som var. Jeg tør å påstå at man vil sette enda mer pris på plaggene hvis man kun beholder et par, da man har muligheten til å ta en titt på de oftere. Har man flere søppelposer fulle på loftet er terskelen høy for å gå gjennom det, sammenlignet med hvis man har en dekorativ eske med de mest spesielle og verdifulle plaggene. Denne kan man ha lettere tilgjengelig, og den vil gjøre det lettere å mimre når man føler for det.

Nå er jeg spent på å høre deres tanker: hvor mye barneklær tar dere vare på det, og hvorfor tar dere vare på det? Hvordan oppbevarer dere det, og hvor ofte ser dere gjennom det? Jeg har såpass små barn, og det kan godt tenkes at jeg endrer mening etterhvert rundt hvor mye vi beholder av sentimentale plass osv, og jeg er alltid på utkikk etter å lære mer fra andre. Så gi meg dine beste tips, I’m all ears :)

Rekk opp hånda alle som har noe liggende de verken liker eller bruker, men kan ikke kvitte seg med det fordi det var en gave. Dette tror jeg gjelder de aller fleste av oss. Med unntak av sentimentale eiendeler, er gaver det som er aller vanskeligst å gi slipp på. Man føler man sårer noen, og får dårlig samvittighet fordi vedkommende faktisk brukte tid, penger og krefter på å gi det til deg. Når jeg tar en titt i mitt eget hus, har jeg ganske mange eksempler jeg kan peke på, dette til tross for at jeg bevisst prøver å følge mine egne minimalistiske råd når det kommer til å kun eie ting man elsker og bruker. Men det er dritvanskelig, spesielt hvis det du har fått er hjemmelaget. Ingenting er mer verdifullt enn tid, og det er noe man aldri får igjen. Det gjør rett og slett litt vondt å kvitte seg med hjemmelagde gaver, og derfor er det lettere å bare beholde det. Problemet er at det ikke har noen nytte eller verdi når det er gjemt bort, og da er jo hele poenget med å beholde det borte.

La oss se for oss dette scenarioet. Du har fått en vase av en fjern slektning, og den er håndmalt. Det er helt tydelig at vedkommende har brukt en del tid på den, og laget den med deg i tankene. Du har beholdt den i noen år nå, men den står dessverre fortsatt urørt i skapet, bak frityrkokeren du heller ikke har tatt i bruk det siste året. Kanskje det ikke er så farlig, at vi bare kan la den stå der. Det skader jo ingen å bare fortsette å ha den i skapet? Vel, jeg har et par tanker rundt dette, for det er faktisk noe jeg har tenkt en del på. Ett problem med å eie mange gjenstander man ikke bruker, uavhengig om de var en gave eller ei, er at det krever ganske mye energi hvis man er på flyttefot, for eksempel. Da må vasen tas ut, pakkes pent inn i avispapir og ned i en eske, den må bli bært til flyttebilen, gjerne opp og ned et par trapper, før man må finne et nytt hjem til den på sin nye adresse. Det virker kanskje ikke så overveldende med én vase, men sjansen er stor for at dette gjelder en hel haug med gjenstander. Et annet problem er, som jeg så vidt nevnte, at man får litt dårlig samvittighet hver gang man ser den, fordi man ikke har tatt den i bruk, noe vaselageren mest sannsynlig hadde håpet. Vi tenker kanskje også på vasen hver gang vi møter vedkommende, spesielt hvis man inviterer de hjem og har blomster stående i andre vaser rundt om i huset. Det tredje problemet har med huspriser å gjøre. Med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris som kan gi en tårer i øynene sier det seg selv at man ikke vil kaste bort verdifull skapplass til ting man ikke trenger.

Så hva er løsningen her? Hvordan kvitte seg med vasen uten å såre vaselagerens følelser? Her kommer noen forslag:

1. Anser du deg selv som en ærlig person som snakker rett fra leveren, prøv å fortelle vedkommende at du ikke lenger har bruk for vasen. Spør om de eventuelt vil ha den tilbake, eller om de kjenner noen andre de tror ville likt den. De har tross alt brukt en del tid på den, og det er en liten mulighet for at de kunne tenke seg den tilbake. For å gjøre samtalen hakket enklere, forklar at du er i en prosess med å kvitte deg med alt du ikke bruker regelmessig, og at du rett og slett ikke har behovet for mange vaser, og at du allerede har en annen som er enda mer praktisk/passer bedre inn interiørmessig osv.

2. Føles forslaget over veldig skremmende, kvitt deg med gjenstanden uten å si det til vedkommende. Ta den med til en bruktbutikk og la noen andre heldige få sjansen til å bruke den. Da gir du vasen et nytt liv, og gir deg selv litt ekstra plass i skapet. Sannsynligheten for at giveren spør om vasen ved en senere anledning er liten, så ingen grunn til bekymring.

3. Har du hatt besøk av noen som har beundret vasen? Hva med å gi den til vedkommende? Du kan eventuelt si at du er villig til å låne den bort da du ikke har plass/bruk for den akkurat for øyeblikket, og da føles det ikke like endelig.

Til slutt, la oss sette oss i giverens sko en liten stund. Da de ga deg vasen, gjorde de det med gode hensikter, og ønsket å gi deg noe de tenkte du ville sette pris på. Har du hatt gjenstanden en stund, og brukt den noen ganger, men ser ikke lenger på den som nyttig i livet ditt, har den tross alt allerede gjort sin jobb. Du har satt pris på tiden det tok å lage vasen, og vært takknemlig for at selktningen din hadde deg i tankene da den ble laget. Nå som den ikke lenger gjør deg lykkelig, føles den ikke lengre som en gave, men kanskje heller som en byrde. Det er helt sikkert og visst at det ikke var intensjonene bak vasen, og giveren “tilgir deg” for at du ikke lengre ønsker å beholde den. Den har gjort sin jobb, og kan nå slippes fri.

Ryddegleden har jeg alltid hatt. Så lenge jeg kan huske, har det vært noe jeg trivdes med. Søsteren min pleide å betale meg med lommepenger for å rydde rommet hennes, noe jeg gjorde med glede. Jeg har også mange minner av at jeg ryddet rundt i hele huset, flyttet rundt på ting og prøvde å lage bedre systemer.

 

Vi hører ofte at det å eie mye kan føre til mer rot, noe jeg er veldig enig i. Og selvom jeg alltid har vært en relativt ryddig person, har jeg også hatt en forkjærlighet for materialisme, til det punkt at jeg så på meg selv som en samler. Det gikk stort sett i klær, vesker og sko, og her ønsket jeg overflod. En av mine drømmer for fremtiden var å eie et hus med et stort walk-in-closet, fylt opp med skatter jeg har funnet opp gjennom. Jeg var så heldig å ha et stort soverom der vi vokste opp, og jeg endte opp med å dele rommet i to med en gardin - én del til meg, og én del til klærne mine. Jeg husker jeg elsket denne løsningen, fordi det ga meg muligheten til å ha alt framme “på display”. Jeg husker også at jeg brukte enormt mye tid på rydde der inne, for ikke å snakke om tid brukt på å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Dette henger hånd i hånd - for mange alternativer gjorde at jeg måtte prøve flere antrekk før jeg landet på noe, og alt som ble nedstemt havnet på gulvet og måtte ryddes opp.

En del år senere oppdaget jeg minimalisme. Jeg sier oppdaget, fordi det var en idé jeg ikke hadde tenkt noe over tidligere, da jeg, som sagt, identifiserte meg selv mer som en “samler”. Da jeg satte meg inn i hva minimalisme går ut på, og hvilke konsekvenser det kan ha for livet generelt, ble jeg rett og slett bergtatt. Her er det noe du kan gjøre som vil føre til et ryddigere, enklere liv, det vil frigjøre tid og spare deg penger OG det er fint for planeten? Jeg satte igang en nedtrapping med en gang, og begynte ironisk nok i klesskapet. Jeg bodde for tiden i USA, og innså at jeg hadde dratt med meg massevis av klær fra Norge som lå ubrukt i skapet. Jeg innså at jeg hadde holdt fast i plagg jeg ikke lenger passet inn i, ikke lenger likte, og som ene og alene tok opp verdifull plass i skapet mitt. Det å gi slipp på det som ikke lenger ga meg glede frigjorde ikke bare plass i skapet, men også i tankene. Dette ga blod på tann, og de neste dagene gikk jeg gjennom en elimineringsprosess i hele leiligheten.

Siden den gang har jeg hatt mange runder meg å kutte ned på ting vi eier, og det er virkelig en evig runddans. For det nytter ikke å gjøre det én gang, hvis du fortsetter å la nye ting komme inn i hjemmet. Selv når du er bevisst på hva du tar inn, har “ting” en tendens til å finne veien inn selv, enten man vil eller ikke. Det er rart med det. Når det er sagt, har jeg i dag et helt annet forhold til ting enn jeg hadde tidligere. Jeg er mye mer bevisst på hva jeg eier, og ønsker kun ting jeg bruker eller elsker. Det er en ganske fantastisk følelse å ta en titt i skapet og vite at jeg genuint liker alt jeg ser - det gjør også prosessen med å velge antrekk hundre ganger enklere. Et annet stort pluss med å eie mindre, er at vi trenger mindre oppbevaring. Utenom et par småmøbler til barna og to nattbord, har vi ingen oppbevaringsmøbler i huset som ikke er bygget inn i veggene. Det frigjør ganske mye plass i leiligheten, som er et stort pluss når man har små barn. De fleste drømmer da om større plass, men her tror jeg vi klarer oss godt på mindre plass, nettopp fordi vi ikke har så mye ting og unødvendige møbler.

Det er ikke bare fysiske fordeler med det å eie mindre, men også mentale. Jeg nevnte det så vidt tidligere, men det frigjør faktisk plass i tankene. Det å være intensjonell med ting jeg omringer meg med, har ført til at jeg ønsker å være intensjonell med ting jeg foretar meg også. Jeg tenker mer over hvordan jeg vil utnytte min dyrebare tid, og ikke bare la den gå forbi mens jeg “går i søvne”. Jeg har tenkt mer og mer over hvordan jeg vil at livet mitt skal se ut, og tar hver dag små steg som leder i den retningen. Det er ikke det at minimalisme i seg selv gjør at livet endres på så mange plan, men det setter i gang tankeprosesser som utfordrer samfunnets typiske levemåter. Det gjør at man føler seg mer bevisst, der man hver eneste dag tar valg som føles rett for DEG og ingen andre.

 

Når jeg tenker på organisering, går ikke tankene direkte kun til “system” og “orden”. Det handler mer om en følelse det kan gi til hjemmet, en følelse av ro og harmoni. Et organisert hjem vil automatisk også være ryddigere, og på den måten skape en koseligere atmosfære. Tenker jeg da.

  

Nå vet jeg ikke om alle blir like mye preget som meg av hvordan jeg har det rundt meg, men jeg klarer fysisk ikke å slappe av hvis jeg lever i et kaos. Hvis ting flyter rundt meg, føles det ikke like behagelig å slenge seg ned på sofaen. Jeg nyter rett og slett bedre en avslappende ettermiddag med et ryddigere hjem.

Men et ryddig og organisert hjem gir ikke bare en koselig atmosfære som resultat, organiseringsmetoden kan også være kilden til koseligheten (er det et ord?) selv. Med det mener jeg at man kan organisere på en måte som også ser estetisk fint ut, og som gjør at ting og tang man ikke anser som dekorative får et dekorativt uttrykk allikevel. Her er noen eksempler:

• Te og kaffe som kommer i forskjellige pakninger og generelt ser rotete ut inni kjøkkenskapet kan se fint og fargerikt ut hvis det er plassert i passende bokser og krukker.

• Rengjøringsmidler og vaskemidler ser med én gang ryddigere ut hvis de er helt over i gjennomsiktige beholdere med en fin merkelapp på, gjerne plassert sammen i en dekorativ kurv eller eske.

• Typiske “kontorting” ser ofte rotete ut, og ark i seg selv er ikke nødvendigvis så veldig pent å se på. I steden for å gjemme bort stygge permer og mapper under senga, hva med å kjøpe et par freshe, fargerike permer - fine nok som pynt på hylla?

Prøv å tenke at du skal organisere på en måte som gjør at du fint kunne hatt glass på alle skuffer og skap, og at det fortsatt ville sett ryddig ut. Det hjelper lite at det ser ryddig ut i rommet hvis alle oppbevaringssteder er stappet fulle av rot og uryddig skrot - i hvertfall hvis du er like opptatt av orden som meg. Da ser du rotet som gjemmer seg bak lukkede dører.

Okei, så vet vi at et ryddig og organisert hjem kan bidra til en mer koselig stemning og atmosfære - men la oss gå litt dypere til verks og se på hvilke andre områder av livet som kan dra nytte av et organisert hjem. Først ut er tid. Hvor mye tid bruker du på å lete etter ting/rydde i hverdagen? Hvis tingene dine ikke har en fast plass i hjemmet, havner de mest sannsynlig på avveie fra tid til annen, og det kan føles som en treningsøkt å komme seg ut av døra med all løpingen fram og tilbake for å samle sammen alt du trenger. Med en fast plass vet du alltid hvor du har ting, og du trenger heller ikke rydde de opp flere ganger i uken hvis de automatisk finner veien tilbake til sin faste plass når du er ferdig med å bruke de.

Noe som henger litt sammen med dette med tid, er stress. Det å hele tiden løpe rundt og lete etter ting vi trenger kan bidra til mer stress i hverdagen, særlig hvis denne letingen foregår på morgenen. Da har vi gjerne lite tid fra før av, så det å ikke finne nøklene sine idet man er på vei ut døra letter ikke akkurat på stemningen. For ikke å snakke om passet sitt noen timer før avreise!

Nå, la oss snakke om penger. Jeg tør å påstå at du kan spare MYE penger på å ha et ordentlig ryddig hjem, fordi du blant annet unngår å kjøpe ting du allerede eier. Altfor ofte går vi på butikken og glemmer om vi har ditt og datt liggende et sted, og kjøper en til for sikkerhetsskyld. Andre ganger vet vi med sikkerhet at vi allerede eier det, men vi aner ikke hvor det er, og kjøper en ekstra for å spare tid på leting.

En annen grunn til at man kan spare inn litt på å ha orden er at “ting avler ting”. Dette henger litt mer sammen med minimalisme-tankegangen, men jeg inkluderer det her likevel. Dersom du beholder ting du egentlig ikke trenger eller bruker, må du ha steder å legge de. Du kjøper kanskje oppbevaringsbokser du ikke hadde trengt hvis du bare hadde kvittet deg med tingen først som sist. Vi har også en tendens til å ta vare på etuier og esker som følger med ting vi kjøper, noe som tar opp mye mer plass. Jo mer ting vi har, desto større hjem trenger vi. Og i tiden vi lever i teller hver eneste kvadratmeter, så jeg tror vi trygt kan si “ting er penger”.

 

For å oppsummere:

• Et ryddig og organisert hjem bidrar til en koseligere stemning i hjemmet ditt

• Man unngår unødvendig stress i hverdagen dersom alt man eier har et hjem

• Vi sparer både tid OG penger på å ha det organisert og ryddig hjemme

Hva tenker du? Kan organisering bidra til en enklere og koseligere hverdag?